Rottweilerens historie

Rottweileren er en ur gammel rase, dens aner stammer helt fra den grå oldtidens hyrdehund, men først i antikkens Rom finner vi hunden i noenlunde den skikkelsen som er i dag. De gamle romerne hadde tre forskjellige hyrdehunder. Molosserne, den ulvaktige fårehunden og den strihårede drivhunden, som ble stamfaren til Rottweileren. Romerne tok disse hundene over Alpene og inn i nåværende Tyskland for å erobre dette landet. Den strihårede drivhunden ble brukt til å drive og vokte kveget til romerne. Under slagene ble den også brukt, f.eks. keiser Nero holdt et stort antall slike hunder som krigshunder i sitt palass. Der skulle de beskytte ham mot uvedkommende og inntrengere.

Romerne etterlot seg mange hunder på turen over Alpene og som senere ble til andre raser, f.eks. Appenzeller Sennerhund, Berner Sennerhund,Entlibucher Sennerhund.

Når den kom til Württemberg i Syd Tyskland kom de til en by som het Rottweil, byen ligger midt i et stort landbruksområdet, og på grunn av beliggenheten ble det et stort handelsmarked med korn og kveg. Og i århundrer kom det kjøpmenn og selgere fra hele sentraleuropa til Rottweil for å handle på kvegmarkedet. Den største delen av arbeidet med å drive kveg til og fra den store handelsplassen, måtte utføres av driv- og vokterhunder. Uten hundene hadde dette ikke vært mulig. Det oppstod samtidig en handel av slike hunder i Rottweil, det var jo driv- og vokterhunder naturligvis. Slik staret avlen av denne rasen, og de hundene som forlot byen Rottweil ble kalt "Rottweiler" til ære for de gode egenskapene. Og siden har de beholdt navnet.

Det krevde en sterk og utholdene hund, som hadde mye energi og mot til å gjennomtvinge sin vilje ovenfor budskapen som hadde stor fysisk kraft. Rottweileren bet seg fast i hasene på disse til de ga seg. Rottweileren var allikevel så rolig og behersket at den ikke unødig uroet kveget. Utover det var rottweileren en ubestikkelig vakthund, den var sin eiers beste beskytter på reiser. Derfor ble det en skikk for kvegfolk at de bandt pengeposen rundt halsen på hunden.

Rasen holdt på å dø ut i forrige århundre, da kom jernbanen og tok over hundens oppgave. Men det var heldigvis noen slaktere og bønner som beholdt hunden, for kjærlighet til rasen og for beskyttelse i hus og hjem.

I begynnelsen av dette århundre oppdaget man at rottweileren var svært velegnet hund til polititjenester. Da fikk den sin renessanse.

Det var i Hamburg at man fikk den første politihunden, og det var i 1909 og hunden var Flock von Hamburg. Og etterpå ble den ene hunden etter den andre kjøpt av politifolk. Allerede i 1910 ble Rottweileren offisielt annerkjent som politihund.

Den første Rottweilerklubben ble stiftet i 1907 i Tyskland. Som hadde stor betydning for avlen framover.

Rottweileren kom til Danmark, et par år etter Tyskland. Men vi her i nord måtte vente litt til. Det blir sagt at den første Rottweileren kom til Norge i årene etter 1910, Sven Cederholm importerte en. Palmquist importerte en tispe fra Sverige i 1920. I 1922 var det registrert 3 rottweilere. I 1925 ble det registrert 7 Rottweilere.

Norsk Rottweiler Klubb ble stiftet den 6. November 1933 på Humlen Restaurant i Oslo.

Det skjedde mye de neste 20 åra, i historien. Rottweileren ble hentet ut av norske familier og ble holdt av tyske soldater under krigen. Noen av disse hundene kom tilbake til sine respektive eiere, men var desverre ødelagt p.g.a. hard behandling. Det var umulig å ta dem inn igjen, som familiehunder. De ble hos politiet. Og Rottweiler Klubben måtte starte avlen på ny.

Etter det har det gått slag i slag.

Dette er en liten del av historien til Rottweileren. Skulle jeg skrive ned hele, måtte jeg ha skrevet en hel bok.'